gvblogg///

Er GV United verdens beste fotballag?

24 mars 2010

Det har, for å si det mildt, vært en fantastisk fotballtur sett med GV-United øyne. Vi har spilt 4 kamper (meget viktige kamper, må man vel kunne si) og resultatene overstiger selv det den største optimist kunne våge å drømme om. Vi tar dem i kronologisk rekkefølge:

1. Hué, Vietnam. På besøk hos Norges Fotballforbund (NFF) sitt bistandsprosjekt, var vi med på trening til et lag for handikappede på Vietnams fineste bane, nemlig en kunstgressbane NFF har bidratt til. Etter treningen fikk vi ordnet en liten match mot en gjeng lærere og leger. De som ønsker detaljene rundt kampen kan se filmen som er lagt ut på www.galeogglobale.no. Men vi tar likevel med resultatet 3-2 til United. For at ingen skal bli sutrete og grinete tar vi med navnet på målscorerne: Markus Ask (x2) og Olav Hamborg.

2. Hué, Vietnam (dagen etter). Vi var opp grytidlig for å bli med NFFs mann i Vietnam for å se på en turnering for skolebarn i alderen 10-11 år. Vi fikk se både bronsefinale, og finale samt lytte til en god dose kommunistiske marsjer som ble spilt over anlegg. Etter finalen ble vi utfordret til en liten kamp mot lærerene og vi var ikke sene om å be, selv om flere ikke var kledde for fotball. NFFs mann, Tom Inge var med United som keeper i tillegg til 4 utespillere. Futsal utendørs, med andre ord. United leverte igjen varene og da kampen var over blinket resultatet 2-1 på den imaginære lystavlen. Målscororere denne gangen var Markus og Arild.

3. Hué, Vietnam (senere samme dag). Ny kamp, denne gangen mot skolelaget til den videregående skolen der Ho Chi Minh gikk i sin tid. Vi snakker om en av Vietnams mest prestisjetunge gymnas og ditto fotballag. Vi snakker også om en ikke helt ubetydelig høy temperatur, noe som ikke favoriserte oss nevneverdig. Men også her hadde vi med oss Tom Inge fra NFF og det var ingen ulempe. Som tidligere Kjelsås spiller ba vi ham legge opp taktikken og han var klokkelar:
Vi får 2 kjappe scoringer og kontrollerer det hjem. Få ballen fremover og det kvikt!
Dette var ingen dårlig oppskrift for etter 2 minutter ledet vi 2-0. Det så ut til å bli en slakt innen fotballen som verden til nå har blitt spart for, men skinnet bedro. Gutta (for motstanderne var bare gutter) til Ho Chi Minh hadde ikke tenkt å gi seg og de kjempet seg tilbake i kampen og reduserte ganske kjapt til 2-1. Nå var denne scoringen en soleklar offisde, noe dommeren tidligere hadde straffet oss for, men det så ut som om han hadde ombestemt seg, for dette var jo 7 fotball og han lot offisde være offside resten av kampen og droppet hele greia. Rett før pausen la Tom Inge på til 3-1, litt mot spillets gang kanskje men han skjøt en skyhøy lobb fra midtbanen og ballen gikk i mål og ballen var, som alltid rund. 2 omgang bragte ikke så mye nytt med hensyn til mål, men det må sies at være vietnamesiske venner var ganske nærme scoring ved et par anledninger. Målscorere i denne kampen var Markus, Olav og Tom Inge.

4. Prey Veng, Kambodsja (2 dager senere). Dette var kampen der statistikken skulle bli sprengt en gang for alle, trodde vi på forhånd. 11er bane, 35 varme og ikke en eneste innbytter, da blir det tap, mente alle. Vi fikk heldigvis prutet oss ned til 2×25 minutter, samt ordnet med en overgang for en lokal keeper, slik at vi i det minste hadde en innbytter, men noen seier var det ikke å tenke på selvfølgelig. Kampen startet derfor overrasende rolig. De første minuttene var det igrunnen vi som presset mest, med noen halvsjanser, men vi ventet på at vi skulle bli presset bakover i heten. Prey Veng forsøkte seg med litt, men da var vår innleide keeper solid på plass og tok det som måtte være. Midt i omgangen drar Olav seg fri i 16meteren, og er det en ting den gutten vet, så er det hvor målet står. Så ballen gikk ikke utenfor, tvert i mot: den traff målet, gikk forbi keeperen og dermed ledet vi 1-0. Dette resultatet holdt seg til pause, og vi ventet et forrykende press etter sidebyttet. Og litt etter litt kom presset vi ventet på. Ved et par anledninger hadde vi mer enn nok med å rydde unna, men vi holdt stand. 5 minutter før slutt sender PV avgårde et skudd i desperasjon. Martin har full kontroll, men putselig spretter ballen feil på foten, opp i hånden og det ble straffe! Den gikk inn, dog ikke flere, slik at vi igjen kunne gå ubeseiret av banen. Og ettersom dette var vår siste match internasjonalt er vi altså ubeseiret i utlandet. Det er sterkt og vakkert å tenke på.

Dagens ut-av-deg-sjæl-opplevelse kom da vi skulle ta flyet fra Hué til Saigon. Vi venter på å komme ombord i bussen som skal frakte oss til flyet. Det tar vel rundt 10 minutter og sjekke pass, billetter samt å fylle den opp. Når bussen endelig er full kjører den, jeg tuller ikke, 40 meter bort til flyet. Gevinsten ved å bruke buss virket uklar, men det var en fin tur likevel!

Dagens-ut-av-deg-sjæl-opplevelse2: Phnom Penh i restauranten på hotellet der vi bodde:
Chris (svært oppskaket): Så du den gigantiske rotta som løp rundt i restauranten?
Ego: Svær og svær fru Blom. Det er vel ikke noe å ta sånn på veg for. Jeg synes den var ganske liten jeg!

Tekst: Henrik S. Grydeland