gvblogg///

Tidenes fotballkamp på Solborg

“Taper vi denne kampen” blir det min største nedtur som fotballspiller” sa Arild noen timer før kampen som vi altså hadde profetert at vi skulle vinne i årboken. Det er alltid kjekt å slå Adventure i kamp, mens å tape fremstår som fallskjermhopping med retning mot en islandsk vulkan. Ekstremt lite attraktivt med andre ord. Og med bare noen få dager igjen av skoleåret var endelig stunden kommet: Lever United opp til selvskrytet sitt eller får vi ydmykende juling?

Det var på forhånd klart at ingen av lagene fikk ha med noen lærer på laget, noe som nok svekket Adventure noe mer enn United. Men begge lag varmet opp i grått men ellers fint Staavanger-vær, og med tilhengere for begge lag med tilhørende plakater og bannere, lå alt til rette for en fantastisk kamp, noe det også ble.

1. Omg. Etter en noe nervøs start der ingen av lagene klarer å etablere noe ordentlig spill, kommer Danijel seg fri på høyrekant. Arild og Chris, som begge er noen rutinerte ringrever, strener fremover mot hver sin stolpe. Dette forvirrer keeper og forsvar, men ikke Danijel som ser åpningen og i stedet for innlegg bare banker han ballen inn i lengste hjørnet og United leder 1-0. Noe senere er det Arild som drar seg fri på venstre kant han spiller til Danijel som venter i boksen. Danijel flikker tilbake til Arild som er forbi sin mann og plutselig alene med keeper. Plutselig går han på trynet, og publikum mente nok at det luktet straffe, men ikke dommer Carl-Erik. Uansett, et meget vakkert angrep som fort kunne gitt scoring.

2. omg. United tenkte vel at dette burde gå vegen, la om til en mer defensiv 2-3-1 formasjon, men det kastet ikke særlig av seg. Adventure begynte å presse og fikk en utligning da en spiller kaster frem en fot, rett foran vår ekselente keeper Salah. Ballen går i mål, men er det angrep på keeper? Kanskje, kanskje ikke? Det dømmes mål og vi er like langt. Nå starter egentlig Adventure å presse oss. Vi slår lange baller som de plukker opp enkelt og i løpet av de neste minuttene har de 2-3 gode skuddmuligheter. Vi får etterhvert et frispark på midtbanen, og på en 7er bane er det over 30 meter fra mål. “Jernmannen” Markus gjør seg klar. Samtlige spillere, bortsett fra egen keeper, er mellom ham og målet. Uten nøling kliner han til ballen i retning mål og den suser i en høy bue inn i det lengste hjørnet og vi snakker ny ledelse til United. Kanskje også årets mål. Etterhvert som tiden går må adventure fremover hvilket gir store rom bak, og 30 sekunder før full tid får Arild ballen drar seg alene med keeper og setter den kaldt og rolig i lengste hjørnet. 2 minutter på overtid er det Olav sin tur og den gutten bommer ikke når han kommer til en sjanse og han får æren og glede av å sette inn kampens siste mål og vi vant 4-1. Konklusjon: Ja, vi var kjepphøye før kampen, men ikke helt uten grunn.

Dette blir helt sikkert et godt minne fra de siste dager på Solborg fra årets GV-United 2009 – 2010.